Voldsalarmer – et nødvendig tiltak, men hva med de som ikke kan søke hjelp?

Siden 8. april har politiet fått mandat til å ilegge omvendt voldsalarm uten å gå rettens vei, en lovendring som har vært etterlengtet av mange som jobber for å beskytte ofre for vold i nære relasjoner. Dette tiltaket gjør det enklere for politiet å reagere raskt i situasjoner hvor besøksforbud blir brutt, eller der det er mistanke om at dette kan skje. For mange voldsofre er dette en viktig beskyttelse, et verktøy som gir dem mulighet til å føle seg tryggere i hverdagen.

Men selv om denne lovendringen er et stort skritt i riktig retning, finnes det ofre som ikke kan benytte seg av voldsalarmer – mennesker som lever i situasjoner hvor det å anmelde volden eller be om beskyttelse kan sette dem i enda større fare. Det er avgjørende at vi anerkjenner at voldsalarmer, selv om de er en viktig løsning for mange, ikke er en løsning for alle.

Et viktig tiltak for mange

Med de nye reglene har påtalemyndigheten mulighet til å ilegge omvendt voldsalarm ved brudd på besøksforbud, eller ved mistanke om at et slikt brudd er nært forestående. I særskilte tilfeller kan dette også skje selv om det ikke foreligger et offisielt brudd på besøksforbudet. Dette betyr at politiet nå har mulighet til å handle raskere for å beskytte ofre, og at voldsalarmen ikke lenger er avhengig av en rettslig prosess for å bli iverksatt.

Dette er et svært viktig tiltak for mange ofre for partnervold. I de tilfellene hvor gjerningspersonen gjentatte ganger bryter et besøksforbud, kan en omvendt voldsalarm være den nødvendige beskyttelsen som gjør det mulig for offeret å leve et liv uten konstant frykt. Alarmer har vist seg å være effektive, og de gir politiet en bedre mulighet til å reagere raskt når en farlig situasjon oppstår.

Voldens mange ansikter

Imidlertid er ikke alle ofre for vold i nære relasjoner i en situasjon hvor en voldsalarm kan fungere. For noen er trusselen ikke bare begrenset til én person, men til et helt kriminelt nettverk. Dette er et viktig aspekt som ofte overses i diskusjoner om tiltak mot vold i nære relasjoner. Når overgriperen har bånd til organiserte kriminelle miljøer, kan det å anmelde volden eller å be om en voldsalarm faktisk sette offeret i enda større fare.

I slike tilfeller kan gjerningspersonen bruke sitt nettverk for å opprettholde trusler og utøve vold, selv om han eller hun fysisk blir hindret i å nærme seg offeret. Det er dessverre en realitet at noen overgripere har ressurser til å bestille vold gjennom andre – såkalt "leievold" eller "bestillingsvold". Dette betyr at selv om overgriperen selv ikke kan komme nær offeret, kan volden fortsette gjennom andre personer som handler på overgriperens vegne.

Jeg har selv vært vitne til denne typen vold, hvor kriminelle nettverk benyttes for å utføre trusler, kidnappinger eller andre former for vold. For personer som er fanget i slike miljøer, vil ikke en voldsalarm nødvendigvis gi den tryggheten den skal gi. Dette er en stor utfordring som ikke må overses når vi diskuterer tiltak for å beskytte ofre for vold i nære relasjoner.

Faren ved å gå under jorden

I noen tilfeller kan det være nødvendig å gi ofre muligheten til å få ny identitet og skjult adresse for å beskytte dem mot trusler og vold. Dette kan virke som en løsning på overflaten, men i realiteten kan det for mange ofre oppleves som en ny straff. Det å måtte gå under jorden, med hemmelig identitet, kan medføre store personlige kostnader, og for noen ofre er det verken praktisk eller trygt.

I et digitalt samfunn som vårt, hvor informasjon er lett tilgjengelig, kan det være svært vanskelig å opprettholde en hemmelig identitet. Overgripere med bånd til kriminelle miljøer har ofte tilgang til ressurser og nettverk over hele landet, noe som gjør at det å søke skjult adresse eller få ny identitet ikke nødvendigvis er en trygg løsning. Det kan være et voldsomt skritt for et offer, og det er en tung byrde å bære, særlig når man må sørge for at ingen – ikke engang barna – er på sosiale medier.

Ofrene blir tvunget til å gi opp mye av livet sitt, som å drive egen virksomhet, holde kontakten med familie og venner, eller leve et liv i offentligheten. I slike situasjoner oppleves det som en straff at offeret må gjemme seg, mens overgriperen fortsetter sitt liv. Dette er ikke rettferdig, og det er viktig at vi anerkjenner at slike løsninger legger en ekstra byrde på de som allerede har blitt utsatt for vold.

Familie og sosiale konsekvenser

For mange ofre kan ikke bare de selv bli påvirket, men også deres familier. Tenk deg en mor som må få skjult identitet, men som har voksne barn som ikke bor sammen med henne. Hvis offeret gjemmer seg, kan overgriperen i verste fall gå etter familiemedlemmer, som voksne barn, foreldre eller søsken. Dette er en annen kompleks situasjon som gjør det utfordrende for ofre å gå under jorden, særlig hvis de føler at deres familie også vil bli truet eller utsatt for vold.

Det er også viktig å erkjenne at det ikke er alle som ønsker å skjule seg eller bytte identitet. Mange har planer for livet, drømmer de vil følge, og ønsker ikke å gi opp sin egen frihet for å flykte fra en voldelig situasjon. Det er en tøff realitet at noen ofre føler at valget mellom å søke beskyttelse eller leve livet sitt fritt ikke bør være et valg de blir tvunget til å ta.

Hva trenger vi fremover?

Det er viktig at vi fortsetter å heie på de nye lovendringene som har kommet for å beskytte ofre for vold i nære relasjoner. Tiltak som omvendt voldsalarm kan redde liv og gi mange ofre en ny sjanse til å leve uten konstant frykt. Men samtidig må vi erkjenne at det finnes mennesker som ikke kan benytte seg av slike verktøy, og som trenger mer skreddersydde løsninger.

For ofre som er fanget i miljøer hvor vold og kriminalitet er tett sammenvevd, er det nødvendig med en helhetlig tilnærming. Dette kan innebære tiltak som ikke bare fokuserer på å beskytte mot én gjerningsperson, men som tar hensyn til hele nettverket av vold og kriminalitet som offeret står overfor. Det kan også være nødvendig å skape nye beskyttelsesordninger som gir offeret muligheten til å leve fritt uten å måtte gjemme seg eller endre identitet.

Avslutning:

Mens vi ser fremover mot en fremtid hvor voldsalarmer og andre beskyttelsestiltak kan bli enda mer effektive, må vi også ha et bredere perspektiv på hvem disse tiltakene skal beskytte. Det finnes ofre for vold som ikke kan søke hjelp gjennom det eksisterende systemet, og de må ikke glemmes. Vi må fortsette å utvikle verktøy og ressurser som kan beskytte alle – også de som lever i konstant frykt for represalier fra et helt nettverk av vold.

Hashtags:#domesticviolencesurvivor #voldsalarmer #beskyttelse #stopviolence #partnervold #kriminellevold #sikkerhet #dueiermegikke #rettigheter