Ville du snakket til andre slik du snakker til deg selv?

Hvis du har levd med vold i nære relasjoner, har du kanskje hørt de samme ordene om og om igjen. Setninger som knuste deg, som fikk deg til å tvile på deg selv:

❌ "Du er udugelig."

❌ "Ingen vil ha deg."

❌ "Alt er din feil."

Når slike ord blir gjentatt lenge nok, begynner de å feste seg. Og selv etter at personen som sa dem er borte, kan de fortsatt hviske i bakhodet ditt. Som om du har tatt over rollen selv – blitt din egen kritiker, din egen verste fiende.

Men stopp et øyeblikk. Spør deg selv:

Ville du noensinne snakket sånn til en venn? Til et barn? Til noen du bryr deg om?

Nei.

Så hvorfor fortsetter du å snakke sånn til deg selv?

Ordene vi bruker om oss selv former hvordan vi ser på oss selv. De kan enten bygge oss opp eller rive oss ned. Og du har fått nok av nedbrytende ord.

Hva om du begynte å snakke til deg selv slik du ville snakket til noen du er glad i?

💛 "Du er mer enn det du har vært gjennom."

💛 "Du fortjener kjærlighet – fra deg selv også."

💛 "Du gjør så godt du kan, og det er nok."

Når du bytter ut de harde ordene med omsorg, begynner du å skape en ny fortelling. En hvor du ikke lenger lar gamle stemmer styre hvordan du ser på deg selv.

Neste gang du hører de kritiske ordene i hodet ditt, stopp opp og spør:

"Ville jeg sagt dette til noen andre?"

Hvis ikke – skift stemmen. Gi deg selv den støtten du alltid har fortjent.

Øv deg på å snakke til deg selv med kjærlighet. Du fortjener det. Del gjerne dine tanker i kommentarfeltet – hvordan jobber du med din indre dialog?