Når du aldri blir forstått: Hvordan gi slipp på behovet for anerkjennelse fra en som har skadet deg

Å ha opplevd vold, både psykisk og fysisk, i nære relasjoner etterlater dype sår. Mange av oss som har vært utsatt for dette, opplever at det mest smertefulle ikke bare er selve volden, men den evige følelsen av å ikke bli forstått. Vi venter, håper og tror at overgriperen en dag vil komme til fornuft, se sine handlinger, og erkjenne sannheten. Men hva skjer egentlig i hjernen til et menneske som projiserer sine egne handlinger over på andre? Kan de noen gang forstå hva de har gjort? Og hvordan kan vi selv slippe taket og gå videre?

Hvordan gi slipp på behovet for anerkjennelse fra en som har skadet deg

Hva er projeksjon, og hvorfor skjer det?

Projeksjon er en psykologisk forsvarsmekanisme der en person overfører sine egne følelser, handlinger eller skyld på en annen. For eksempel kan en overgriper som selv har vært voldelig, beskylde deg for å være aggressiv. Dette skjer ofte ubevisst, men kan også brukes bevisst for å manipulere.

For personer med narsissistiske eller sosiopatiske trekk er projeksjon en måte å beskytte sitt selvbilde på. Å erkjenne skyld kan true deres identitet så sterkt at hjernen deres finner alternative forklaringer – uansett hvor fjerne de er fra virkeligheten.

Hva skjer i hjernen deres?

For å forstå hvorfor slike personer ikke ser sine egne feil, må vi se på hva som skjer i hjernen:

1. Manglende selvinnsikt: Hjernen har en del som heter prefrontal cortex, ansvarlig for selvrefleksjon og selvregulering. Hos mennesker med narsissistiske eller sosiopatiske trekk kan denne delen av hjernen være svekket eller ubalansert, noe som gjør det vanskelig for dem å objektivt se seg selv og ta ansvar.

2. Amygdala og frykt: Amygdala, hjernens "alarmsystem," reagerer sterkt på trusler. Hvis sannheten om egne handlinger oppleves som en trussel, kan hjernen raskt aktivere forsvarsmekanismer som fornektelse og projeksjon.

3. Kognitiv dissonans: Når deres handlinger ikke stemmer overens med deres selvbilde, opplever de en indre konflikt, kalt kognitiv dissonans. For å unngå dette ubehaget vrir de på virkeligheten for å opprettholde sitt bilde av seg selv som "uskyldig."

Vil de noen gang forstå hva de har gjort?

Dessverre er svaret ofte nei. Mange av oss håper at en dag vil sannheten gå opp for dem, og de vil forstå smerten de har påført oss. Men dette er svært sjelden. Å erkjenne sine handlinger ville kreve en enorm emosjonell og kognitiv innsats, noe som for mange overgripere er for smertefullt eller umulig.

Selv om noen kan få innsikt gjennom terapi eller andre sterke livserfaringer, skjer dette kun hvis de selv er villige til å endre seg – noe som er utenfor din kontroll.

Hvordan gi slipp på behovet for deres anerkjennelse

Å vente på at de skal forstå, holder oss fanget i en spiral av smerte.

Her er noen steg for å slippe taket:

1. Aksepter det du ikke kan endre: Minn deg selv på at deres manglende innsikt ikke handler om deg, men om deres egne begrensninger. Din verdi og sannhet er ikke avhengig av deres anerkjennelse.

2. Klipp usynlige bånd: Visualiser at du holder et usynlig bånd som binder deg til deres erkjennelse. Tenk deg at du klipper dette båndet med en imaginær saks, og la deg selv føle friheten som følger med det. Dette mentale ritualet kan være en påminnelse om at du velger å gå videre.

3. Refokuser på deg selv: Bruk energien din på din egen helbredelse. Utforsk aktiviteter som gir deg glede, finn støtte i mennesker som forstår, og ta vare på kroppen og sinnet ditt.

4. Søk profesjonell støtte: En terapeut kan hjelpe deg med å bearbeide smerten og gi deg verktøy til å styrke deg selv, slik at du kan bryte fri fra behovet for å bli forstått av dem.

5. Valider dine egne følelser: Husk at du ikke trenger deres bekreftelse for å vite at det de gjorde var galt. Du har retten til dine følelser og opplevelser, uavhengig av hva de måtte mene.

Oppsummering

Å innse at en overgriper sannsynligvis aldri vil forstå eller erkjenne sine handlinger, kan være både frigjørende og smertefullt. Det betyr at du ikke trenger å vente på dem for å kunne helbrede. Fokuser på din egen vekst, finn støtte i mennesker som forstår, og gi deg selv tillatelse til å slippe taket. Din reise mot frihet og helbredelse begynner med å erkjenne at deres manglende innsikt ikke definerer deg – du er så mye mer enn deres projeksjoner.