Hva er din sanne verdi? En historie om selvrespekt og helbredelse

Det finnes en vakker fabel om en ung gutt som en dag fant en uvanlig stein hjemme. Nysgjerrig tok han steinen til faren sin og spurte: "Pappa, hva er denne steinen verdt?" Faren svarte med et smil og sa: "Jeg vil at du skal gå til bakeren og fortelle at du selger den. Når de spør om prisen, holder du opp to fingre." Gutten gjorde som han ble bedt om. Bakeren så på steinen og sa: "To dollar? Jeg tar den!"

Forundret løp gutten hjem og fortalte faren. Faren svarte: "Prøv igjen, men denne gangen i antikvitetsbutikken. Gjør det samme." Gutten gjorde som han fikk beskjed om, og antikvitetshandleren utbrøt: "200 dollar? Ja, jeg kjøper den!" Gutten skyndte seg hjem, og faren sa: "Nå, en siste gang – ta steinen til en juveler, en spesialist på sjeldne edelstener." Juveleren stirret forbløffet på steinen og sa: "2 000 dollar! Jeg tar den med glede!"

Denne fabelen minner oss om noe dypt menneskelig: vår tendens til å la andre definere vår verdi. Noen ganger ser vi oss selv gjennom andres blikk og tillater deres vurderinger å forme hva vi selv tror vi er verdt. Hvis vi blir vurdert av noen som ikke forstår vår sanne verdi, kan vi bli undervurdert, og vi kan ende opp med å tro at vi ikke fortjener mer. Denne historien minner oss om at vi alle er edelstener, selv om det noen ganger kan være vanskelig å se.

Når vold i nære relasjoner og gaslighting skygger for vår egenverdi

For de som har vært utsatt for psykisk vold, gaslighting eller fysisk vold i nære relasjoner, kan følelsen av å være "verd to dollar" være altfor gjenkjennelig. Gaslighting, en subtil og manipulerende form for psykisk vold, får oss til å tvile på vår egen virkelighet, vår egen verdi og vårt eget selvbilde. Når noen systematisk setter spørsmålstegn ved våre følelser, minner og opplevelser, kan vi begynne å miste kontakt med vårt egentlige jeg. Vi kan miste evnen til å se vår egen verdi, akkurat som om vi skulle se oss selv gjennom en linse av tvil og usikkerhet.

Vold, enten den er fysisk, psykisk eller emosjonell, forminsker ofte den utsattes opplevelse av egenverdi. Det kan føles som om man er en stein som konstant vurderes og undervurderes, basert på en mishandlers perspektiv. Gjennom ord og handlinger kan voldelige relasjoner forvrenge bildet vi har av oss selv, slik at vi begynner å tro at vi ikke er verdt mer enn "to dollar," eller kanskje enda mindre.

Men fabelen minner oss også om håp – om muligheten til å finne tilbake til vårt sanne selv, til å gjenoppdage den unike verdien vi bærer. For selv om en person, eller flere, ikke ser vår verdi, betyr det ikke at den ikke finnes. Det er mulig å finne mennesker og fellesskap som ser oss for den edelstenen vi er, mennesker som forstår vår unike verdi og styrker oss til å tro på den igjen. Selv etter perioder med vold og gaslighting finnes det en vei tilbake til vårt egentlige jeg, til vårt selvbilde og selvverd som ikke lenger er definert av andres blikk.

Vi er ikke det bildet volden har malt av oss. Vi er mye mer – vi er verdifulle, verdige og sterke, med en indre kjerne som kan heles og gjenoppdages. Og kanskje, på reisen tilbake til oss selv, kan vi begynne å se oss selv med de øynene vi fortjener – som den dyrebare juvelen vi alltid har vært.