Du skal være tro – Et dikt for helbredelse og egenverd

Diktet «Du skal være tro» av André Bjerke er en påminnelse om viktigheten av å være tro mot seg selv og sitt innerste. For mennesker som har opplevd vold i nære relasjoner, kan dette diktet være spesielt kraftfullt. Det minner oss på at midt i all smerte og undertrykkelse finnes det en kjerne i oss som fortjener å bli gjenoppdaget og beskyttet.

Her er diktet i sin helhet:

«Du skal være tro»

av André Bjerke

Du skal være tro.

Men ikke mot noe menneskes

om i gold grådighet

henger ved dine hender.

Ikke mot noe ideal

som svulmer i glans og glimmer

på fjerne tindetopper.

Og ikke mot noe bud

som er skrevet på tavler av sten

eller på skyer av drømmer.

Men tro mot det ytterste i deg selv,

og det var det som ble gitt deg

i fødselsgave

da du lå med åpne øyne

og inhalerte ukjente stjernes dis.

Du skal være tro mot det i deg selv

som var før navn

og før tall,

og før ordene ja og nei.

En tolkning for de som har opplevd vold i nære relasjoner

For de som har vært utsatt for vold, både psykisk og fysisk, kan følelsen av å ha mistet seg selv være sterk. Når man i mange år har levd under kontroll og manipulasjon, kan det være vanskelig å vite hvem man er utenfor den relasjonen. Diktet minner oss om at det finnes en del av oss som er urørt av alt det vonde, en del som var der før smerte, før andre menneskers forventninger og før de skadelige ordene satte seg fast.

Å være tro mot seg selv betyr å finne tilbake til denne kjernen. Det handler om å anerkjenne sin egen verdi, selv om noen har forsøkt å få deg til å tro at du ikke har noen. Når Bjerke skriver at man skal være tro «mot det ytterste i deg selv, og det var det som ble gitt deg i fødselsgave», minner han oss på at det finnes en iboende styrke og verdi i oss alle. Denne verdien ble ikke gitt av noen andre, og den kan heller ikke tas bort, selv om den har vært skjult.

Frihet fra ytre press og forventninger

Diktet gjør det også klart at man ikke skal være tro mot de ytre forventningene og idealene som andre har satt. Dette er viktig for de som har levd i relasjoner der man har blitt tvunget til å tilpasse seg en annens definisjon av hva som er riktig og galt. Å bryte ut av et voldelig forhold og begynne å bygge opp seg selv igjen handler om å slippe fri fra disse pålagte forventningene og finne tilbake til sitt eget kompass – den delen av en selv som vet hva som er riktig og viktig.

En påminnelse om egenverd

For noen som har opplevd vold i nære relasjoner, kan diktet fungere som en påminnelse om at man er mer enn hva man har blitt fortalt. Det minner oss om at vi må lytte til vår egen stemme, ikke den som har blitt påført oss gjennom frykt og kontroll. Diktets budskap om å være tro mot det som var der før «ja og nei» understreker at vår sanne identitet eksisterer utenfor andres definisjoner, meninger og maktutøvelse.

Avslutning

«Du skal være tro» er et dikt som bærer en dyp visdom om egenverd, helbredelse og den indre styrken som finnes i oss alle. For de som har vært utsatt for vold i nære relasjoner, kan det være en påminnelse om at reisen tilbake til seg selv begynner med å anerkjenne den delen av en som alltid har vært der, ukrenket og verdifull. Å være tro mot seg selv er ikke bare en rett – det er en nødvendighet for å finne fred, styrke og helbredelse.

P.S. Ordet «gold» i denne sammenhengen betyr noe som er tomt, karrig eller uten fruktbarhet. Det brukes for å beskrive noe som mangler verdi, dybde eller substans. Dette betyr at du ikke skal være tro mot mennesker som holder fast ved deg kun av egoistiske og overfladiske grunner, uten å gi noe ekte tilbake. Det er en påminnelse om å være tro mot deg selv og ikke la seg binde av relasjoner eller forventninger som er tomme og ikke gir noe tilbake.