Historien om julen: Fra Harald Hårfagre til Olav den Hellige og videre ut i verden

I et tidligere blogginnlegg skrev jeg at det var Harald Hårfagre som tok med seg kristendommen og dermed julefeiringen til Norge. Dette er en historie som mange av oss kanskje har hørt, men den er ikke helt korrekt. Etter å ha satt meg dypere inn i historien, ser jeg at det var mer komplekst enn som så. Derfor ønsker jeg å rette opp i dette og samtidig dele en mer helhetlig fortelling om hvordan julen har utviklet seg fra førkristne tradisjoner, via Norges kristning, til den globale julefeiringen vi kjenner i dag.

1. Jólablót og den førkristne julen

Før kristendommen kom til Norge, feiret nordmenn jólablót, en midtvinterfest som var dedikert til å ære gudene og feire solens tilbakekomst ved vintersolverv. Dette var en tid for ofringer, festing og samhold. Det var også en måte å sikre gode avlinger og overlevelse gjennom vinteren.

Jólablót var en del av en bred europeisk tradisjon hvor midtvinteren ble markert som en viktig tid. I Romerriket feiret de Saturnalia, en fest til ære for Saturn, mens andre kulturer hadde sine egne ritualer for å hedre solens tilbakekomst. Dette viser at vintersolverv og feiringer rundt denne tiden har dype røtter langt tilbake i historien.

2. Kristningen av Norge og julens transformasjon

Selv om Harald Hårfagre (ca. 850–932) er kjent for å samle Norge til ett rike, var det ikke han som introduserte den kristne julefeiringen. Harald var sannsynligvis eksponert for kristendommen gjennom sine kontakter i England, men det var først senere konger som Olav Tryggvason og Olav den Hellige som aktivt kristnet Norge.

• Olav Tryggvason (995–1000): Han spilte en nøkkelrolle i å innføre kristendommen i Norge, ofte med makt. Det er sannsynlig at han også bidro til å erstatte jólablót med en kristen julefeiring.

• Olav den Hellige (1015–1028): Han konsoliderte kristendommen i Norge og la grunnlaget for den norske kirken. Under hans regjeringstid ble julefeiringen formalisert som en del av den kristne kalenderen.

Etter kristningen ble det påbudt å brygge juleøl og holde fest for å feire Jesu fødsel. Denne transformasjonen av julen viser hvordan kristendommen tilpasset seg eksisterende tradisjoner i stedet for å erstatte dem fullstendig.

3. Hvorfor feirer vi julaften 24. desember i Norge?

I Norge og mange andre europeiske land begynner julefeiringen allerede kvelden før den offisielle dagen. Dette skyldes den gamle måten å regne dager på, hvor en ny dag startet ved solnedgang. Derfor har vi tradisjonelt lagt vekt på julaften den 24. desember, selv om første juledag, den 25. desember, er den offisielle dagen for å feire Jesu fødsel.

Dette har skapt en unik kombinasjon av tradisjoner, hvor vi både markerer julaften med mat og gaver, og samtidig har en mer religiøs fokus på selve julemorgen og dagen etter.

4. Er julen opprinnelig europeisk?

Julen, slik vi kjenner den, er både europeisk og global. Mange av tradisjonene vi forbinder med jul, som juletrær, lys, og gaveutveksling, har røtter i europeiske skikker:

• Juletrær: Denne tradisjonen stammer fra Tyskland, hvor trær ble pyntet for å symbolisere liv og håp.

• Gaver: Kommer delvis fra den romerske Saturnalia og delvis fra den kristne feiringen av de tre vise menn som brakte gaver til Jesusbarnet.

Julens kristne elementer ble spredt gjennom Europa av misjonærer og den katolske kirken, som gjorde 25. desember til Jesu fødselsdag på 300-tallet. Senere spredte europeiske kolonimakter juletradisjoner til andre deler av verden, hvor de ofte ble tilpasset lokale kulturer.

5. Hvordan har julen blitt så ulik rundt om i verden?

Julen har utviklet seg på forskjellige måter i ulike land, avhengig av lokale skikker og tradisjoner:

• Norge: Vi har bevart mange førkristne elementer, som fokus på lys og mat, samt adventstiden som en forberedelse.

• USA: Her har julen blitt sterkt kommersialisert, med Santa Claus og gaveutveksling i fokus.

• Tyskland: Kjennetegnes av julemarkeder, adventstradisjoner, og rike mattradisjoner.

• Sør-Amerika: Har et sterkt religiøst fokus, med prosesjoner og midnattsmesser.

Dette mangfoldet viser hvordan julen har blitt en global høytid, samtidig som den har beholdt sin lokale tilpasning.

En personlig refleksjon

Det har vært utrolig interessant å dykke ned i julens historie og se hvordan tradisjoner utvikler seg over tid. Jeg håper dette blogginnlegget kan gi et mer nyansert bilde av hvordan julen har blitt til, og hvorfor vi feirer den slik vi gjør i dag. Jeg ser nå at jeg tok feil i mitt tidligere innlegg om Harald Hårfagre, og håper dette kan være en oppklaring for både meg selv og dere som leser.

Julen er en tid for å samles, feire lys i mørket, og reflektere over hva som virkelig betyr noe. Enten vi fokuserer på de religiøse eller de kulturelle aspektene, er julen et symbol på fellesskap og håp.

Med dette ønsker jeg dere alle en riktig god jul!