Juletreet

Et av de mest ikoniske symbolene på julen er juletreet. Tradisjonen med å pynte et tre til jul stammer fra Tyskland på 1500-tallet. Det er sagt at Martin Luther var den første som pyntet et juletre med lys, for å gjenskape synet av stjerner som skinte gjennom trærne mot en klar vinternatt. Treet symboliserer evig liv og håp, med eviggrønne grener som en påminnelse om livet som fortsetter selv i vintermånedene.

Adventskransen

Adventskransen, som består av fire lys, er en annen sentral dekorasjon i førjulstiden. Tradisjonen stammer fra det 19. århundret i Tyskland. Hvert av de fire lysene representerer en av de fire søndagene i advent, og de tennes en etter en i løpet av adventstiden som en nedtelling til jul. Kransen symboliserer ventetiden og forberedelsen til feiringen av Jesu fødsel.

​

Den lilla fargen som ofte brukes på adventslys, har dype religiøse og symbolske betydninger i kristen tradisjon, spesielt innenfor liturgien i mange kristne kirkesamfunn, inkludert den katolske, lutherske, og anglikanske kirken.

 

Betydning av Lilla i Advent

• Forberedelse og Refleksjon: Lilla er tradisjonelt sett som en farge for forberedelse og refleksjon. I adventstiden, som er perioden for forberedelse til jul, brukes lilla for å symbolisere både den åndelige forberedelsen og ventetiden som leder opp til feiringen av Jesu fødsel.

• Bot og Omvendelse: Lilla har også blitt assosiert med bot og omvendelse. Bruken av lilla i adventstiden minner de troende på å reflektere over sitt eget liv, gjøre opp for sine feil, og forberede sine hjerter til å motta Jesus.

• Kongelighet og Suverenitet: Lilla er også en farge som historisk er assosiert med kongelighet og suverenitet. Dette aspektet av fargen lilla kan tolkes som en anerkjennelse av Jesus som kongenes Konge og Herrenes Herre.

 

Bruk av Lilla i Adventslys

I mange kirker og hjem er det en tradisjon å ha en adventskrans med fire lys, hvor tre av lysene ofte er lilla, og det fjerde lyset er rosa. De lilla lysene tennes på de første, andre og fjerde søndagene i advent, som hver representerer håp, fred, og bot og forberedelse. Det rosa lyset, som tennes på den tredje søndagen, symboliserer glede og markerer midtpunktet i adventstiden, også kjent som "Gaudete" søndag fra det latinske ordet for "glede".

 

Noen tradisjoner kan variere, med ulike tolkninger og bruk av farger, men den grunnleggende symbolikken bak den lilla fargen forblir en refleksjon over ventetiden og forberedelsen til julens mirakel. Denne bruk av lilla hjelper til å sette en respektfull og forventningsfull tone for adventstiden, som leder opp til julefeiringens lys og glede.

 

Julestjerne

Julestjernen (eller Poinsettia) er en populær juleplante som ofte brukes i dekorasjoner. Den er opprinnelig fra Mexico, og legenden forteller om en fattig jente som ikke hadde råd til en gave til feiringen av Jesu fødsel, så hun plukket en bukett av veikantens ugress som mirakuløst blomstret til vakre røde og grønne blomster. Planten symboliserer Betlehemsstjernen.

Nisser

Julefigurer som nisser, Santa Claus (St. Nicholas), og andre lignende figurer er populære dekorasjoner og symboler på julen. De representerer gavegivning og godvilje. Selv om figurenes utseende og historier varierer fra land til land, er de alle knyttet til historier om å bringe gaver og glede.

Julekuler og Pynt

Julekuler og annen pynt på treet har også sin symbolikk, ofte knyttet til renhet, kjærlighet, og gjenfødelse. Glasskuler kan reflektere onde ånder vekk, mens stjernen eller engelen på toppen av treet symboliserer Betlehemsstjernen eller englene som annonserte Jesu fødsel.

Lys og Lysekroner

Bruken av lys i juledekorasjoner symboliserer Jesus som "verdens lys" i den kristne tradisjonen. Lysekroner, adventslys, og lyslenker er ment å lysne opp den mørke vintertiden og minne oss på håpet og gleden som julen bringer.

​

Julestrømpe

Julestrømpen er både et symbol og en dekorasjon som er dypt forankret i juletradisjonen i mange kulturer, spesielt i land med vestlige julefeiringstradisjoner. Julestrømpen henger ofte på peisen, trappen, eller en annen fremtredende plass i hjemmet som en del av juledekorasjonene. I tillegg til å være en dekorativ gjenstand, er julestrømpen også fylt med symbolikk og historie.

 

Opprinnelse og Symbolikk

Legendene om julestrømpens opprinnelse varierer, men en populær fortelling går tilbake til den hellige Nikolaus (St. Nicholas), som var kjent for sin gavmildhet. Ifølge legenden kastet han en gang poser med gull gjennom et åpent vindu hos en fattig mann, som landet i strømpene som var hengt opp for å tørke ved peisen. Dette miraklet skulle ha inspirert tradisjonen med å henge opp strømper for å motta gaver.

Julestrømpen symboliserer dermed forventningen om å motta gaver og overraskelser, som antas å komme fra julenissen (eller tilsvarende figurer i forskjellige kulturer) på julaften. For mange er det å henge opp julestrømpen og finne den fylt på julemorgen, en kjær del av julefeiringen.

 

Moderne Bruk

I moderne tid er julestrømpen både en dekorativ gjenstand og et kjært symbol på gavegiving og magien ved juletiden. Strømpene kommer i et bredt utvalg av stiler, fra enkle, håndlagde design til overdådige, kunstferdig dekorerte versjoner. De fylles ofte med godteri, små leker, frukt, nøtter, eller andre smågaver som en ekstra overraskelse på juledagen.

 

Samtidig som den fungerer som en festlig dekorasjon, minner julestrømpen oss også om verdien av å gi og motta med et åpent hjerte, og den bidrar til å skape en følelse av spenning og forventning blant både barn og voksne i førjulstiden.

 

Mistelteinen

Mistelteinen er et annet populært og symbolsk element i julefeiringen, med en lang historie som strekker seg tilbake til førkristen tid. Den er mest kjent for tradisjonen der personer som står under en misteltein skal kysse. Dette skikken er spesielt utbredt i engelsktalende land og har blitt en kjærlig og leken del av moderne juletradisjoner.

 

Opprinnelse og Symbolikk

Mistelteinen har vært et symbol på fred, kjærlighet, og fruktbarhet siden antikken. Den har spilt en rolle i flere kulturer og mytologier, inkludert de keltiske og norrøne tradisjonene.

​

• Keltisk Mytologi: Hos de gamle kelterne ble mistelteinen ansett som en hellig plante. Den ble samlet i en seremoni som feiret mistelteinens evne til å bringe liv og fruktbarhet selv om vinteren, da den vokser på trærne uten å berøre jorden.

• Norrøn Mytologi: I norrøn mytologi er mistelteinen forbundet med historien om Balders død. Balder, en av de mest elskede gudene, kunne ikke bli skadet av noe på jorden, men ble til slutt drept med et våpen laget av misteltein. Etter Balders gjenoppstandelse, erklærte hans mor, gudinnen Frigg, mistelteinen som et symbol på kjærlighet og lovet å kysse alle som gikk under den.

 

Moderne Tradisjoner

I dag er skikken med å kysse under mistelteinen mest kjent som en juletradisjon, men dens røtter kan spores tilbake til gamle vintersolvervfeiringer og senere til viktorianske England, hvor den fikk fotfeste som en juledekorasjon og en anledning til romantisk spillopper.

 

Dekorativ Bruk

Som juledekorasjon henges mistelteinen ofte i døråpninger eller høyt oppe i rommet. Den er lett gjenkjennelig med sine grønne blader og hvite bær. I tillegg til dens rolle i romantiske tradisjoner, anses mistelteinen også for å bringe lykke og god helse til hjemmet.

 

Mistelteinen er et eksempel på hvordan mange juletradisjoner og -symboler har røtter i gamle skikker og tro, og hvordan de har utviklet seg og tilpasset seg over tid for å bli en del av den moderne julefeiringen.

​

Disse dekorasjonene og symbolene er ikke bare en måte å feire og pynte til jul; de bærer med seg dype kulturelle og religiøse betydninger som forsterker julens budskap om håp, glede, og fornyelse.